Så har jeg blitt SharePoint-nerd, da…

Snakket med en kompis i dag angående at jeg har startet et nytt firma (NittiTre, http://www.nittitre.no/ som er oppe i midten av desember). Vi har kjent hverandre i mange år og han vet nok om meg til å vite hva han snakker om.

Vi pratet om hvordan noen mennesker, både ham og jeg inkludert, alltid blir nerder, uansett hva vi finner på. Alle kan bli it-nerd, mat-nerd, bil-nerd, spill-nerd, men ikke alle blir nerd om alt de bruker noe tid på.

Nå senest er det SharePoint som gjelder for meg. Sammen med noen gode venner har jeg startet et nytt firma, det vil si, jeg startet det og har overlatt alt til de andre fordi jeg hater dypt og inderlig å drive butikk.

Uansett, nå slår det meg at jeg absolutt digger alt jeg kommer over av SharePoint. Jeg leser timesvis hver dag, teknikker, best practices, webcasts, en haug med greier, ikke fordi jeg ikke kan det jeg skal kunne, men fordi det er så forbanna interessant. Jeg lærer minst en virkelig imponerende ting hver dag og føler at jeg blir hekta på neste rush av imponering.

Eller annen kunnskap. Wikipedia er productivity-killer langt verre enn FaceBook, YouTube og Desktop Tower Defense tilsammen. Jeg bare ramla innom en mer eller mindre tilfeldig artikkel om Thelema her om dagen og klikket, klok av skade, bare på det jeg absolutt måtte vite mer om. Etter ca. 4 timer hadde jeg vært innom alt fra Stanley Kubrick, til Beowulf, til CD-rom standarder, til Toyota RX-8. Fortsatt bare ting jeg absolutt måtte vite noe om, ikke alt det jeg gjerne kunne tenkt meg å undersøke videre, sånn når jeg hadde tid. På det meste var det sikkert 100 tabs oppe i IE, det tok i allefall langt over 1 minutt å stenge IE når jeg innså at klokka var 0500 og jeg hadde møter neste dag.

Jeg har aldri vært spillavhengig. Det vil si, jeg spiller mye, men jeg kan legge det vekk når jeg må. Jeg har aldri spilt pengespill annet enn for å teste, og vi snakker om maks en hundrings tilsammen i løpet av livet, tenker jeg. Kanskje unntatt knipsekassene på 80-tallet, de var dritkule. Har prøvd poker og en-armede kjeltringer, men aldri skjønt poenget. Lotto er skatt på dårlige mattekunnskaper.

Jeg er dog informasjonsjunkie. Virkelig dypt og hardt. Får jeg ikke rushet av ny kunnskap blir jeg slapp og i dårlig humør. Bare en ny dose med wikipedia kan få meg på beina igjen, men når jeg er ferdig er det en tom følelse, når jeg innser at jeg er infoman…

Found this article valuable? Want to show your appreciation? Here are some options:

a) Click on the banners anywhere on the site to visit my blog's sponsors. They are all hand-picked and are selected based on providing great products and services to the SharePoint community.

b) Donate Bitcoins! I love Bitcoins, and you can donate if you'd like by clicking the button below.

c) Spread the word! Below, you should find links to sharing this article on your favorite social media sites. I'm an attention junkie, so sharing is caring in my book!

Pin It

Er du fri?

Før du svarer, tenk først på hva du selv tenker om frihet. Er frihet å kunne si hva du vil uten å bli forfulgt? Er det å kunne jobbe med hva du vil, ta den utdannelsen du vil, kle deg som du vil, gå hvor du vil, mene hva du vil?

I såfall, ta av deg klærne og gå på jobb en dag naken. Ta på deg klovnedrakt om du ikke er fri nok til å gå naken. Eller, dropp å dra på jobben i det hele tatt, reis til Bali i stedet. Stikk over til USA og håndhils på George Bush og ta med deg slipset han går med til Kim Yong Il i Nord-Korea. Eller bare gå over til naboen og se om han har noe godt i kjøleskapet.

Du er ikke fri. Ikke bare er du ikke fri, du er underlagt en hel masse antagelse som du kanskje ikke anser som begrensninger på din frihet.

Er du redd for å kalle svigermor ei hurpe selv om hun er det og fortjener å høre det? I såfall er du fanget av din frykt for konsekvensene av dine handlinger. Hva om jeg kaller deg for idiot, og mener noe negativt med det. Blir du sint? Trist? Provosert? I såfall kan du ikke være fri, fordi du er underlagt min vilje til å såre deg, gjøre deg sint eller provosert.

Bli forelsket! Om du ikke finner noen å bli forelsket i, finn et objekt, for eksempel skjermen du kanskje leser dette innlegget på. Fall dypt og inderlig ned i kjærlighetens dypeste avgrunn og erklær for deg selv og dine venner at du har funnet ditt livs kjærlighet og vil vie resten av livet til skjermen din.

Én ting er at dine venner vil trolig smile og si ‘sånn føler jeg det hver gang jeg logger på ansiktsboka også’ men ikke ta deg seriøst. Om de tar deg seriøst vil de trolig tro at du er blitt en smule gal.

Men er du fri kan ikke dette stanse deg. Er du fri er du også fri fra frykten for hva andre vil tro om hva du mener. Om du er kjempeforelsket i skjermen din så er det din greie og uavhengig av hva andre måtte mene om det.

Om du så, og la oss anta at du klarer det for argumentets skyld, faktisk _er_ forelsket i skjermen din. Vil den forelskelsen bli mindre av at andre ser ned på din kjærlighet og kaller deg gal? I såfall er du ikke fri fordi dine venner bestemmer hvem eller hva som skal være bra nok for deg å elske.

Og hvorfor skulle du ikke kunne bli forelsket i skjemen din? De fleste svarer at forelskelse er noe man ikke kan kontrollere, det bare kommer plutselig og så er man der.

Det er derimot ikke slik at noen putter en sprøyte med forelskelsesserum i armen på deg for å gjøre deg forelsket. Det er ingen eksterne ting som gjør deg forelsket i det hele tatt, det er deg selv. Når du ser verdens vakreste kvinne komme inn i rommet (hun heter forresten Lena), og du faller hodestups nesegrus, så er det kun deg og du selv som gjør det. Det er dine fantastier, dine tanker, dine følelser, ting du har skapt selv, som gjør deg forelsket i akkurat den personen.

Så, hvorfor kan du ikke kontrollere dette? Selvfølgelig kan du det. Alt er bare snakk om mentalitet. Så lenge det foregår i ditt hode kan du kontrollere det. Om du er fri. Hvis det ikke er slikt er din kjærlighetslykke avhengig av andres tilfeldigheter, og at akkurat hun kommer inn i rommet og har på seg akkurat den parfymen eller akkurat de klærne og ikke tilfeldigvis er gift (som hun er, i alelfall ganske så snart, med meg).

Du kan altså ikke gå kledd som du vil, eller si hva du vil til folk, eller reagere som du vil… Du kan ikke engang styre dine egne følelser men er prisgitt at de rundt deg velger å være snill med deg så du ikke blir såret. Du er prisgitt tilfeldigheter for å bli lykkelig forelsket.

Men du kan jo jobbe når du vil, da, med hva du vil, eller droppe å jobbe i det hele tatt. Nei, du kan visst ikke det heller, fordi du er prisgitt å få penger som skal gis til banken eller huseieren eller andre for mat, hus og strøm.

Er du fortsatt fri?

I såfall vil jeg gjerne høre hvordan du er fri…

Pin It

Om ord og hvorfor du skal holde kjeft og sette deg ned.

Nå er vel forsåvidt tiden med ukeslange krangler på no.it.sikkerhet.diverse over. Usenet virker mer og mer dødt, og nå om dagen sjekker jeg kanskje usenet-gruppene en gang hver 14. dag uten at det er noe spennende, eller noe i det hele tatt. Ta gjerne en titt på gruppa, om ikke annet for å få litt historisk sukkertøy.

Det er dog en ting som jeg vil få frem også her. Ord. Så sett deg ned, hold kjeft og hør etter, det er bra for deg.

Ord er symboler, ingen faktiske ting. Absolutt alle ord har individuelle betydninger avhengig av hvem som leser, hører eller formidler ordene. Ofte har disse ordene sammenfallende betydninger; vi vet alle hva en ‘bil’ er, eller hva en ‘mor’ er. Hva disse ordene betyr for deg eller meg vil dog alltid være avvikende i større eller mindre grad.

La meg illustrere. Hvis jeg sier at ‘hun er som en mor for meg’ så kan det hende du tenker på en kjærlig omsorg, varme og trygghet, mens en annen person kanskje vil tenke på misbruk, hat, vold og dopbruk, dersom man er mindre heldig med valg av foreldre. Teknisk sett kan vi forstå hva en ‘mor’ er, men vi vil ha forskjellige idéer om hva det betyr, og ikke minst, vi har forskjellige følelser knyttet til våre mødre.

Så, hvis jeg sier ‘du er en dust’, hva betyr det? Vel, du kan gjøre det som de fleste andre idioter gjør, nemlig å anta at jeg formidler din forståelse av ordet. Det er selvfølgelig så teit som det går an; hvordan i all videste verden skal jeg besitte din forståelse av ordet ‘dust’? Du aner ikke hva jeg mener med ordet ‘dust’. Du vet hva _du_ legger i ordet og antar at det var min hensikt å formidle den betydningen.

Basert på dette så er det faktisk ditt ansvar å forstå hva jeg mener, ikke å anta at jeg prøver å formidle hva du knytter til disse ordene. På samme måte kan du ikke holdes ansvarlig for hvordan andre tolker dine ord. Det er ditt ansvar å gjøre det klart hva du mener, men ikke hvordan andre skal reagere. For alt du vet kan ‘roser er røde, fioler er blå’ føre til at du får ‘jeg hater rødt og blått’ og et slag i trynet som svar. Eller at vedkommende går og skyter seg fordi deres forrige, dypt savnede elskede alltid sa det, og nå er ikke livet verdt å leve lenger, fordi han eller hun har gått fra dem.

Altså, skal du forstå noe som helst må du se forbi din egen tolkning av ord og se på hva ordene forsøker å formidle. Blir du provosert av noens ordbruk, forsøk å se bort fra din egen ignoranse og forstå hva vedkommende ønsker å formidle.

Pin It